Ett år med videregående skole er så godt som over. Det har gått så altfor fort! Det har vært et slit, et ork, men et år med fantastiske opplevelser og minner for livet. Dette bloggprosjektet har lært meg mye både om faglige temaer, men også om dagens muligheter for kommunikasjon og påvirkning. Dette er tiden man vokser opp og for alvor får smake på livets frukter. Vi blir stilt ovenfor en masse krav, og forventinger av både familie og venner. Det er ofte lett å miste seg selv i denne perioden, og da er det ekstra viktig å ha gode mennesker rundt seg. Mange planlegger hele livet sitt som en absolutt suksess, men det er viktig å huske på at vi kun lever en gang, og at situasjonen vår kan snus før dere har lest denne setningen ferdig, så "Carpe diem, quam minimum credula postero!"

Takk for følget og lykke til fremover! =)
.. Magnus

Reklame overalt

Reklame er rundt oss på alle kanter uansett hvor vi går. Den forfølger oss der vi bor, på TV, radio, eller når vi er ute som i plakater og oppslag. Vi blir både påvirket aktivt og passivt, og det er sjeldent vi legger merke til det om vi ser noen åpne en cola boks i en helt tilfeldig film en kveld med vennekretsen. I dag er mediene så godt utviklet at man kan ikke unngå å bli påvirket av omverden. Som tenåringer er vi også kanskje den største målgruppen for kapitalismen. Vi blir så bombandert at det ofte kan bli slitsomt.

Selve ordet reklame kommer av latin og betyr å rope ut, noe den på mange måter også gjør. Reklamen har utviklet seg til å bli en egen sjanger med konkrete virkemidler. Bedrifter som selger, uttøver uttallige måter for å få oss til å kjøpe varene sine. Plussord er et veldig typisk virkemiddel. Når vi studerer en reklame er holdning til produktet ofte lagt positivt. Vi får en følelse av at å anskaffe dette produktet vil gjøre oss ”lykkelige”. Det finnes også ærlige reklamer, som går rett på sak. Andre virkemidler kan være gjentakelser, kontraster, humor og ironi, skjult og åpen argumentasjon. Mange selskaper har også skaffet seg egne slagord for å få sitt merke trykket inn på netthinna vår. ”Har du lyst har du lov!” - Narvesen

For en reklame gjelder uttrykket ”AIDA”. Dette står for Attention, Interest, desire, og action. Kort forklart forteller uttrykket oss at en god reklame skal trekke oppmerksomhet, skape interesse, og deretter et ønske om å få produktet. Ønsket må bli så stort at det resulterer i handling fra kunder. Om dette lykkes, er reklamen en suksess.

Av gode reklamer står Mestas reklamekampanje i 2006 høyt hos meg. Mesta er Norges ledende entreprenørselskap innen konstruksjon og vedlikehold av norske veier. Innenfor selskapet jobber ca 3100 mennesker med forskjellig bakgrunn. I det nevnte året lagde bedriften er kampanje for å gjøre seg selv mer synlige. De har møtt kraftig vekst og har trengt mer arbeidskraft. Kampanjefilmen som ble sendt på fjernsyn kan du se her.

”Et vakkert landskap”. Slik åpner filmen, og det er klart fra første stund at reklamen skal spille å på våre følelser som nordmenn. Videre spiller filmen på hvordan vanskeligheter oppsår med naturen i landet vi bor i, og nødvendigheten for selskaper som Mesta. Filmen er fylt med mektig landskap akkompagnert til lik musikk som gir en følelse av hvor små vi egentlig er, men selv når alt går i mot oss er det noen som leder vei i mørket. Mestas motto lyder som følger ”får folk fram”, og det er akkurat hva de gjør. Reklamen er fylt med kontraster fra hvor brutal situasjonen kan være til Mesta redder dagen.

Kampanjen inneholder også noe skjult argumentasjon. Alle Mestas ansatte i filmen smiler og ler uansett hvor vanskelig oppgaven er. Det er lett å få et bilde av at bedriftens ansatte er en gruppe helter som har en utfordrene, men idyllisk jobb. Det er viktig å huske at det sikkert ikke er like spennende å fikse lysestolper i styrtregn.

Uansett mottok filmen pris for beste brukte digitale hjelpemidler fra Norsk filminstitutt samme år som den ble utgitt. Den ble også høyt priset for engasjement og gjennomførelse.

For mer informasjon, besøk:
Mestas hjemmeside
Mestas Film
Kreativ Forum-artikkel

Norge - Et land uten religionsfrihet?

Norge er et ledende bilde for mye av omverden. Vi er det såkalte beste landet, med høyest menneskelig levestandar og med en sterk økonomi. Vi er ledende i store debatter, og har deltatt i gobale konflikter som støtteorgan, eller ledet an selv.

Nylig ble det anslått av FN's uavhengige organer at Norges lover strider i mot menneskerettighetene om religionsfrihet. Nyere målinger viser at under 52 % av Norges befolkning sier de tror på Gud. Likevel er over 82 % av innbyggerne innmeldt i den norske statskirken. Jan Brun Pedersen fra HEF mener det er over 70.000 nordmenn som er innmeldt i den statlige kirken mot sin vilje og nå har politikerene et ansvar i å rydde opp.

"Humanisme er et livssyn som setter mennesket i sentrum og framhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet" - Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbund er ikke i mot religion, tvert i mot, så ønsker de tro for menneskene. Vi ønsker et religionsfritt samfunn hvor menneskene selv tar initiativ til hva de ønsker å tro på. Humanisme har vært et fremgående livssyn over hele verden. Det er på tide å ta stand og bestemme hvor vi som individuelle mennesker står. Vi i Human-Etisk Forbund kan ikke ta valget for deg, men vi kan hjelpe deg på veien, i og finne ut av hva du står for!

"Ingen kan alt. Alle kan noe. Spørsmålet er: Hva er det vi vil? Der begynner forandringen." - Norsk humanist


For mer informasjon, besøk:
Human-Etisk Forbunds hjemmeside
HEFs underorganisasjon Humanistisk Ungdom
The International Humanist and Ethical Union

Jan Erik Vold - en av Norges fremste lyrikere

Jan Erik Vold er en godt kjent, norsk forfatter. Han ble født oktober 1939 og vokste opp i Oslo. Nå for tiden bor han i Stockholm, og arbeider som lyriker, annen litteraturskribent, formidler og oversetter. Vold har vært sterkt politisk engasjert og ble tidlig tildelt tilnavnet "Pluggen". Selv startet forfatteren en egen skoleavis som han selv var redaktør for det første året. "Fritt Fram" skulle bli den største skoleavisen i byen etter ikke lang tid. Etter fem år med skolegang forlot Vold Fagerborg gymnasium for godt.

I 1965 (26 år gammel), ga Jan Erik Vold ut sin første diktsamling, "Mellom speil og speil". Hans første debut var en suksess og han mottok Tarjei Vesaas' debutantpris. I den følgene perioden fortsatte Vold å skrive, og rekken av verk er lang, og innebærer diktsamlinger, prosa, essays, dramatikk, musikk, gjendiktninger, sakprosa og antologier (= tekstsamling skrevet av flere enn en forfatter).

Gjennom årene mottok også forfatteren en rekke store og små priser. Han ble blant annet nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 1999, selv om han ikke vant. Så sent som i 2007 ble han tildelt Nesehornet, som er klassekampens litteraturpris. Dette tyder på at at Vold fortsatt er en aktiv og dyktig forfatter. Mange regner han som en av Norges viktigste lyrikere. Vold ønsket å trekke frem hverdagsspårket til normale mennesker inn i litteraturen. Han ville bryte med den vanlige lyrikkens måte å "illustrere verden gjennom smukke bilder og blide rytmer".

Forfatteren var også sterkt preget av musikk, særlig den amerikanske jazz-sjangeren. Han fulgte hele "Jazz and Poetry" bevegelsen i Norge, og ga til og med ut en egen plate. Plata "Briskeby Blues" inneholdt hovedsaklig hans egne dikt akkompagnert med musikk. Han var særlig inspirert av musikeren Jan Garbarek. Til sist har Jan Erik Vold alltid vært en Oslo-tilhenger, og vil forbli kjent som en kulturdebuttant med sterke politiske meninger.

(Bilder hentet fra Dagbladet og Ballade.no)

Russtida - Særeget Norsk

Så er det nok en gang vår. Været blir varmere, trærne grønne og vi trekker ut etter en lang periode med ulltepper og peis. Sola gir oss varme inn til hjerteroten, og Norge gjøres klart for vår alles kjære 17. mai. Dagen vi feirer norsk selvstendighet og grunnlov. Dagen hvor vi kan være stolte av landet vårt. Dagen vi alle har bursdag.

Russfeiringen er et kjent norsk fenomen. En markering av slutten på 13 år med skolegang. På 1700-tallet var det ikke bygget ut noen universiteter i Norge. Norske ungdommer som ønsket høyere utdanning var derfor nødt til å reise til hovedstaden i Danmark for å få studere. Når de unge voksende hadde tatt og bestått eksamen, og fått atrium, kunne de kalle seg russ. Et latinsk uttrykk, cornua depositurus, som oversettes til ”å legge fra seg hornene”. Dette innbar at de la fra seg barnslighetene og ble voksende.

I mer moderne tider ble Norge selvstendig og opprettet sine egne universiteter, som Universitetet i Oslo. Rundt 1905 begynte norske studenter å kopiere tyske turister i landet. Disse turistene gikk i dagens klassiske russeluer, som oftest røde eller svarte. Avgangselevene, særlig gutter, organiserte feiringer for opptak til videre studier. Ikke lenge etter ble det tatt i bruk egne blå luer for russ ved Oslos Handelsgymnas, og økonomi. Det tok ikke lang tid før feiringene ble gode markedsføringer for egne russbedrifter, og russen skapte sine egne stiler, og ble svært påvirket av kommersielle forbruksvarer. At på til lå Norges nasjonaldag rundt om skoleslutt, som gjorde dette til en enda bedre feiringstid. Norge hadde dannet en særegen russtradisjon som forsatte gjennom hele 1900-tallet. I 1979 vedtok arbeiderpartiet, som da satt i regjeringen, å legge eksamen til etter 17. mai for å dempe den overdrevne festingen. Det hadde liten innvirkning.

I dag diskuteres det mye om russens forhold til rus. Det har pågått store debatter om hvor vidt ungdommen sløser store pengesummer på alkohol, og annen rus, samt utstyr, russbusser med mer. Det er mange tilfeller av russ som fester seg så bort at de mister mye undervisning, og gjør det dårligere til eksamen enn de kunne gjort, om de så ikke stryker. Russforeningen med støtte av de mange russene har gitt uttrykk for at en forflytning av eksamen til før nasjonaldagen, eller til lengre etter, ville vært en løsning. Foreløpig foregår det ennå debatter. De fleste er likevel enige om at det er russens eget ansvar å følge undervisningen ettersom videregående skole er frivillig. Avsluttende feiring for skolen er heller ikke uvanlig i resten av verden, men likevel særstilt i Skandinavia, og spesielt i Norge. Mange mener at man burde ta vare på denne kulturen. Det har likevel vært en voksende andel som bedriver alternaiv russfeiring, som heller å spare penger for å reise rundt i verden etter skolen.

(Bilder hentet fra Wikipedia og AcrossGreenland.com)

På Fredag – Trang Fødsel

"...
Av skade blir man klok
det hjelper veldig lite
mitt livsrefreng
jeg spiller stadig vekk på hest
men velger veldig sjelden den som traver best

Så nå må jeg ta tak
det begynner å bli krise
mitt livsrefreng
en masse krav som strømmer på
først tok de stereoen min, nå tar de TV-en og

Men det er først på fredag
og alt kan ennå skje
så jeg kan bare slappe av
det vil jo alltid helst gå bra
for det er først på fredag
på fredag får vi se
selv om jeg mister all kontroll
så har jeg selvrespekten og æren i behold.

..."

Dette er en liten del av Trang Fødsels På Fredag, og du kan finne ut mer om det norske bandet på deres egen hjemmeside. Bandet har hatt litt vekslende opp-, og nedturer, men "På Fredag" er nok muligens deres mest kjente låt. Selv har de ligget noe på latsiden og har ikke vært veldig aktive de siste årene, men senest i 2007 ga de ut albumet "Hammock".

"På Fredag" omhandler kort jeg-personen som er glad i livet og nyter det fullt ut. Han spiller bort pengene sine på spill og har begynt å merke konsekvensene av det. Moralen er enkel og klar. Vi har alle lett for å danne oss dårlige vaner som er vanskelige å komme ut av, selv om det egentlig ikke er så krevende som vi gjør det til. Det er lett å utsette det som før eller siden tar oss igjen, og det er lett å kjenne seg igjen i teksten.

Til tross for et noe dystert innhold, er sangen akkompagnert med en munter, gladlig musikk i form av akustisk gitar, bass og trommer. Selv assosierer jeg ikke sangen med noe negativt. For selv om alt kan gå rett vest så gir sangteksten et håp om at det alltid går bra, og det er oss selv som er nøkkelen til å komme ut av hva vi selv har stelt i stand. "På Fredag" er en sang jeg spiller om og om igjen for meg, og får en ny opplevelse hver gang. En solid, god musikalsk, og norsk hit vi stadig vil høre på.

"Mannen som elsket Yngve" - Filmanmeldelse

Den 13. mars var klassen på kino i Sandvika for å se ”Mannen som Elsket Yngve", en filmatisering av Tore Renbergs roman med samme navn. Filmen er regissert av Stian Kristiansen, som vokste opp i Stavanger hvor også filmen tar sted. I Historien blir vi tatt tilbake til november 1989, hvor muren i Berlin falt, og kommunismen brøt sammen i Europa.

Vi blir kjent med Jarle Klepp spilt av Rolf K. Larsen, som hovedrollen i filmen. Jarle er en eldre tenåring som strever med sin egen tilværelse. Fortelling begynner med at han forteller om hvordan han "trenger et liv”. Likevel finner han seg godt til rette med Helge, som er en sterkt politiskengasjert type med interesse for sosialdemokratiet og rock musikk. Sammen stifter de et band og får med seg den deiligste jenta i verden, Katrine, spilt av Ida Elise Broch. Alt ser ut til å gå bra for Jarle, helt inntil det kommer en ny gutt til klassen. Den nye karen, Yngve, snur verden opp ned for stakkars Jarle.

Filmen er både humoristisk og samfunns orientert. Den gir et godt bilde av hvordan ungdomssituasjonen i Norge på 80-90-tallet var. Det var sterke meninger blant folk, og engasjerte ungdommer med ”buttons” var å se over alt. Nedrivningen av Berlin muren går som en rød tråd gjennom hele filmen. Selve muren kan gi et bilde av kommunikasjonsproblemer mellom mennesker i verden på denne tiden. Nedrivningen av noe som har stått så lenge symboliserer at menneskene forkaster det gamle systemet, det er på tide ”å komme ut av skapet”. Å være homofil på 80-tallet var så visst ingen lett sak. Dette virker som et problem for Jarle, som sliter med å finne seg selv.

Filmen er godt laget, den er jevnt over bra, så man ønsker å se mer hele tida, og skuffelse nådde meg da teppet ble trukket for. Dessuten får man medfølelse og sympati for personene i filmen, og det er lett å kjenne seg igjen i noen av rollene. Regissøren har brukt relativt nye, ferske skuespillere, men det gjør godt å se nye ansikter som spiller rollene sine så godt som Larsen og Broch. De gjør filmen mer levende og realistisk. Filmen er også åpen mot slutten som gir seerne muligheten til selv å tenke ut hvordan det hender siden. I helhet, en godt gjennomført film som gjør det mulig å være stolt av norsk filmproduksjon.

Sandvika Revyen - en historisk begivenhet

27. februar gikk historiens første Sandvikarevy av stabelen. Man kan på mange måter si at revyen inneholdt en god porsjon latter, tårer, skuffelse, men også positive overraskelser. Under navnet ”Oppskrift på Fiasko” gjorde Sandvikas elever en kjempe innsats med å dra prosjektet i land. Selv var jeg og så historien bli skrevet på premiere dagen.

Revyen var noe vekslende. Veldig morsom til tider, og jeg fant meg selv flire og små le gjennom hele forestillingen, men salen brøt aldri ut i hysterisk latter. Første halvdel var nokså langtrukken. Sketsjene var for lange, og mange poenger druknet i mellom. Selv hadde jeg relativt små forventninger til forestillingen. Sandvikas første, hva kunne man egentlig forvente? Når attpå til mikrofonene sluknet, og lysene gikk, så det hele til å krype vekk i skyggene.

Likevel så ikke skuespillere, dansere og andre deltakere ut til å la seg knekke av en noe doven start. I andre akt tok Sandvikas første revy seg sterkt tilbake. Budstikka skriver seg enige. Revyen hadde et godt potensial, men fulgte det ikke fullt ut. Likevel gir sterke skuespiller skikkelser som, Amanda H. Mathiesen, liv til døve vitser. Budstikka og Aftenposten samstemte om karakteren til Sandvika, en firer, men er noe uenige om kriteriene. Lokalavisen skriver at innslagene var originale og jevne, men mistet den røde tråden, mens riksavisen kommenterer gode ideer, men for lite originalitet!

Mye kan sies om sketsjene, men jeg vil si det er viktig å trekke frem laget av dansere som også gjorde en helt fantastisk jobb. Kvalitet og profesjonalitet preget dansene. De har fått hjelp til koreografi av fjorårets dansefeber vinner Hanne Mjåvatn, som også uttaler seg imponert over dansegjengen. Aller mest imponerende var kanskje de to guttene, der i blant Lars Klingenberg, som utførte en rekke spenstige numre! Bandet, med lånte musikere fra Rud, gjorde også en god innsats i å heve revyen ut av mørket.

Til tross for delte meninger om Sandvikas debut, så står de fleste at Sandvika har gjennomført en god første gang, og har et godt potensial til å utvikle seg videre. Siste forestilling ble avsluttet 3. mars og revyen er nå i boks. Dermed er det bare å glede seg til neste år, og se om skolen kan gjøre ett bedre comeback.

Personlig Computer - For hvor lenge?

PC-bruk i skolen har blitt et mer aktuelt tema, både lokalt i nærmiljøer, og nasjonalt på landsbasis. På Sandvika Videregående skole i Bærum, besetter hver og en av elevene sin egen bærbare datamaskin, som brukes til skolearbeid, og erstatter bruker av bøker til en viss grad. De åpner dører til uendelige muligheter. Kilder blir raskere tilgjengelige, skriving skjer fortere og mer effektivt, og maskinene er på mange måter en liten frelse for dem med skrivevansker som meg selv. På mange måter har teknologien gjort livet lettere for oss, igjen.

Men det er likevel mange som ikke er enige i bruken av PC-er i norske skoler. Ressursen er dyr og missbrukes for mye. Elever blir distrahert og ”fristet” til å drive med helt andre ting enn hva de egentlig er satt til å utføre. Facebook, spill, filmer, internettartikler, og mye mer opptar tiden til studentene i en mye større grad en før, og mange har begynt å se på dette som et voksende problem. At noen tjuvtitter innpå noe annet enn skolerelatert materiale et par ganger i uka, skader ingen, men når spill og annet tas opp hvert tiende minutt, er det kanskje grunn til å engste seg.

Datasoftwareselskapet NovA, lanserte programmet LanSchool som en løsning på problemet. Dette er et overstyringsprogram som gjør det mulig for lærerne å følge med på og kontrollere hva som befinner seg på skjermen til ungene. De sier det er for vårt eget beste. For å hindre fristelsen i å ta over. Mange studenter reagerer kraftig mot et slikt tiltak. Det strider i mot personvern, og overvåkning begrenser ytringsfriheten. Dessuten argumenterer mange skoleelever det med at de selv har ansvaret for egen læring, og at programmet kan missbrukes. De aller fleste lærere er vel ærlige, gode mennesker, helt sikker i 99 % av alle tilfeller, men hva skjer når den ene av de hundre kommer frem. Hvorfor skal elevene gå med på å la seg overvåke, begrunnet med at lærerne ikke kan stole på elevene. Hvilken grunn gir det elevene til å stole på de voksne, som først og fremst er på skolen for å trygge og fremme vår fremtid. Men på en annen side, hvorfor skal lærerne gidde å gi oss tilbud vi missbruker, eller ikke utnytter i det hele tatt.

Uansett, så tilsier norsk lov at slik overvåkningen er lovlig. Dessuten bruker den norske staten rundt 100.000 kroner per elev i året, noe som gjør den norske skolen til blant de dyreste i verden, men som likevel er blant de dårligste. Det skal da være riktig at ressursene staten bruker på å utdanne oss blir brukt på en ordentlig måte, og ikke sløst bort. Jeg tror innføring av programmet vil føre til et større gap mellom lærer og elev. Vi går mot en form for ”politiskole”. Men likevel, er det hva som skal til for å få norske elever rake i ryggen, da fortjener vi heller kanskje ikke bedre.

Bloggers blogg!

(Gjør oppmerksom på at de omtalte sidene kan ha blitt redigert og oppdatert i ettertid av denne artikkelen).

Dagens teknologi gir oss et hav av uendelige muligheter. Kommunikasjon er en viktig tjeneste vi benytter oss mer av ved siden av internettet, og det fortsetter å vokse, både på godt og vondt. Blogging er en slik måte for kommunikasjon. I dag skal vi se nærmere på tre andre blogger, en av en svenske som skriver om sitt liv i Norge, en moteside, og kjendisen Petter Solbergs blogg.

Det første som slo meg da jeg åpnet den svenske siden var tittelen, ”Ja vi elsker…” Jeg fikk en ironisk fornemmelse av at dette ville bli en noe humoristisk, underholdnings blogg jeg snart ville være ferdig med og glemme. Der tok jeg feil. Selve bloggen var noe primitiv og enkel. Den var stort sett farget blå med lyst tekstområde, men på en annen side gjorde simpelheten det enklere å lese. Lange internettartikler blir ofte tunge og kjedelig. Svensken Niklas Claesson bruker et moderne og objektivt språk hvor han drøfter livet i Norge fra en utlendings perspektiv. Selv om den er skrevet på svensk, er det lett å skjønne poengene og tankene bak innleggene hans. Ekstra morsomt var det å se at han hadde brukt et bilde fra skolen min, gamle BI – nå Sandvika VGS, med binders i fronten, til artikkelen ”Mythbusters Norway: Binders er en norsk oppfinnelse”.

Det ble en klar overgang til noe helt annet da jeg ankom Oslostil, en moteside av fem norske fotografer, webdesignere, og ledere. Det var helt klart for meg at denne siden har fått et lite profesjonelt ”push up”. Selve siden var enkelt innredet, klassisk stil, verken for overflødig, eller kjedelig. Overskriftene var fengende og ga lyst til å undersøke mer. Siden inneholdt lite tekst i motsetning til "Ja vi elsker…", men der i mot mye bilder. Selv har jeg aldri interessert meg noe særlig for mote, men denne siden gjorde noe av temaet enkelt, redelig og litt morsomt. Bildene viser helt vanlige personer som deg og meg, og ikke halvveis utsultede barbiedukker som spretter over en rampe, med ansiktet fylt av maling. Ellers var siden enkel og ryddig å bla seg igjennom.

Den siste siden jeg skulle innom for dagen var rallybilsjåfør Petter Solbergs VG-blogg. Det første som slo meg var at enten har han kjørt et "ferdig design", eller så har noen ordentlig profesjonelle webdesignere hatt en liten finger på verket her. Mye kan sies som kjendissider og blogger, om de virkelig er skrevet av personen de omhandler? Jeg har ingen rett til å utale meg, for jeg har ingen bevis på at noen skriver for Solberg, men jeg ville ikke blitt overasket om det var noen som gjorde det. Uansett, så imponerte ikke siden meg noe veldig. Til fordel for at han hadde et stilig og levende design, med bilder, lenker og tekst, ble jeg til dels skuffet. Siden virket mer rotete, og jeg hadde problemer i starten med å finne fram, og endte opp på noen helt andre blogger en Solbergs. Til sammenligning med de andre to var dette et minus. Jeg mener blogger skal være enkle, hvis ikke mister leseren interessen om den blir for lang og klumsete. Men likevel kult og interessant for dem som har tid og lyst til å sette seg inn i bloggen hans.

Jeg tror Oslostil var bloggen jeg likte best. Den var enkel, ren, men likevel stilfull, noe som sikkert ikke var tilfeldig. Den hadde et preg av profesjonalisme, men overdrev heller ikke. Siden var kort sagt rettfrem, kortfattet og med et konkret budskap. Mye av det samme gjelder den svenske bloggen, men den inneholdt mer tekst og man blir da også tvunget til å sette seg mer ned og lese ordentlig. Solbergs blir noe mer vaklende, men det tror jeg ikke er helt unormalt for slike kjendissider. Selv har jeg alltid blitt fortalt at man skal ikke la seg påvirke så mye av slik kritikk fra andre. Jeg anbefaler derfor alle å besøke de tre bloggene og ta en titt selv. Lykke til!

Hvordan bli bedre i Nynorsk

Helt siden ungdomskolen har jeg vært en aktiv motstander av nynorsk. Ikke fordi alle andre mente det, eller at jeg gjør det dårlig, men fordi jeg synes det er feil å måtte lære et språk på grunnlag av norsk kultur, når under 10 % av den norske befolkningen har nynorsk som skriftspråk. Likevel må vi lære det, og da nytter det lite å klage. For å bli en bedre nynorsk skriver, tror jeg det er særdeles viktig å skrive mye. Nynorsk kan på mange måter sammenliknes med matematikk. Jo flere oppgaver man utfører, dess mer setter regler og skrivemåter seg som automatikk.

Jeg tror også det er viktig å gjøre seg kjent med ordboka. Den har vært min aller beste venn gjennom nynorsktimene, og for å få en bedre flyt, tror jeg også det kan ha stor nytte å lese mye nynorsk. Til sist, tror jeg motivasjonen spiller en enorm rolle. Det at de aller fleste ungdommer har en negativ innstilling til språket før de så mye som åpner lærerboka tror jeg har mye å spille inn på læringen. Det er attraktivt å gjøre ting man mestrer. Når man feiler i nynorsk i begynnelsen, er det et dømt fag. Motivasjon, oppgaver i form av skrivning og ordbok er hva som skal til, selv om jeg må innrømme jeg selv sliter med den første nevnte.

Opprettelse

Velkommen til Ultimogenitur,
en blogg av Magnus Dahle,
opprettet Torsdag 24.01.08

Dagen i dag startet med en nynorsk prøve. En prøve jeg helst ikke vil ha tilbake. Når over 90 prosent av befolkningen snakker bokmål, hva er da hovedpoenget med å lære nynorsk når man likevel kan forstå hverandre. Jeg stemmer for nynorsk som et valgfag i videregående skole, slik at de som ønsker å lære språket får muligheten, og også får tileggs poeng for det. På den måten siler vi ut de som er helt uinteresserte, slik at de heller ikke ødelegger for de som ønsker å ta tilbudet.

Uansett, velkommen til Ultimogenitur, en blogg for den yngre genrasjonen med fler!