tirsdag 12. februar 2008

Personlig Computer - For hvor lenge?

PC-bruk i skolen har blitt et mer aktuelt tema, både lokalt i nærmiljøer, og nasjonalt på landsbasis. På Sandvika Videregående skole i Bærum, besetter hver og en av elevene sin egen bærbare datamaskin, som brukes til skolearbeid, og erstatter bruker av bøker til en viss grad. De åpner dører til uendelige muligheter. Kilder blir raskere tilgjengelige, skriving skjer fortere og mer effektivt, og maskinene er på mange måter en liten frelse for dem med skrivevansker som meg selv. På mange måter har teknologien gjort livet lettere for oss, igjen.

Men det er likevel mange som ikke er enige i bruken av PC-er i norske skoler. Ressursen er dyr og missbrukes for mye. Elever blir distrahert og ”fristet” til å drive med helt andre ting enn hva de egentlig er satt til å utføre. Facebook, spill, filmer, internettartikler, og mye mer opptar tiden til studentene i en mye større grad en før, og mange har begynt å se på dette som et voksende problem. At noen tjuvtitter innpå noe annet enn skolerelatert materiale et par ganger i uka, skader ingen, men når spill og annet tas opp hvert tiende minutt, er det kanskje grunn til å engste seg.

Datasoftwareselskapet NovA, lanserte programmet LanSchool som en løsning på problemet. Dette er et overstyringsprogram som gjør det mulig for lærerne å følge med på og kontrollere hva som befinner seg på skjermen til ungene. De sier det er for vårt eget beste. For å hindre fristelsen i å ta over. Mange studenter reagerer kraftig mot et slikt tiltak. Det strider i mot personvern, og overvåkning begrenser ytringsfriheten. Dessuten argumenterer mange skoleelever det med at de selv har ansvaret for egen læring, og at programmet kan missbrukes. De aller fleste lærere er vel ærlige, gode mennesker, helt sikker i 99 % av alle tilfeller, men hva skjer når den ene av de hundre kommer frem. Hvorfor skal elevene gå med på å la seg overvåke, begrunnet med at lærerne ikke kan stole på elevene. Hvilken grunn gir det elevene til å stole på de voksne, som først og fremst er på skolen for å trygge og fremme vår fremtid. Men på en annen side, hvorfor skal lærerne gidde å gi oss tilbud vi missbruker, eller ikke utnytter i det hele tatt.

Uansett, så tilsier norsk lov at slik overvåkningen er lovlig. Dessuten bruker den norske staten rundt 100.000 kroner per elev i året, noe som gjør den norske skolen til blant de dyreste i verden, men som likevel er blant de dårligste. Det skal da være riktig at ressursene staten bruker på å utdanne oss blir brukt på en ordentlig måte, og ikke sløst bort. Jeg tror innføring av programmet vil føre til et større gap mellom lærer og elev. Vi går mot en form for ”politiskole”. Men likevel, er det hva som skal til for å få norske elever rake i ryggen, da fortjener vi heller kanskje ikke bedre.



1 kommentar:

Ingunn sa...

Jeg har tenkt på dette innlegget en stund og nå har jeg tid til å komme tilbake til det. Du peker på noe viktig her, nemlig at følelsen av overvåkning bryter ned tilliten mellom lærere og elever. Det er jeg helt enig i. Faktisk er jeg mer skeptisk til LanSchool nå enn tidligere. Men av og til er det et nyttig verktøy så lenge det brukes med måte. Noen elever bryter tross alt tilliten de får, de også.