torsdag 13. mars 2008

"Mannen som elsket Yngve" - Filmanmeldelse



Den 13. mars var klassen på kino i Sandvika for å se ”Mannen som Elsket Yngve", en filmatisering av Tore Renbergs roman med samme navn. Filmen er regissert av Stian Kristiansen, som vokste opp i Stavanger hvor også filmen tar sted. I Historien blir vi tatt tilbake til november 1989, hvor muren i Berlin falt, og kommunismen brøt sammen i Europa.

Vi blir kjent med Jarle Klepp spilt av Rolf K. Larsen, som hovedrollen i filmen. Jarle er en eldre tenåring som strever med sin egen tilværelse. Fortelling begynner med at han forteller om hvordan han "trenger et liv”. Likevel finner han seg godt til rette med Helge, som er en sterkt politiskengasjert type med interesse for sosialdemokratiet og rock musikk. Sammen stifter de et band og får med seg den deiligste jenta i verden, Katrine, spilt av Ida Elise Broch. Alt ser ut til å gå bra for Jarle, helt inntil det kommer en ny gutt til klassen. Den nye karen, Yngve, snur verden opp ned for stakkars Jarle.

Filmen er både humoristisk og samfunns orientert. Den gir et godt bilde av hvordan ungdomssituasjonen i Norge på 80-90-tallet var. Det var sterke meninger blant folk, og engasjerte ungdommer med ”buttons” var å se over alt. Nedrivningen av Berlin muren går som en rød tråd gjennom hele filmen. Selve muren kan gi et bilde av kommunikasjonsproblemer mellom mennesker i verden på denne tiden. Nedrivningen av noe som har stått så lenge symboliserer at menneskene forkaster det gamle systemet, det er på tide ”å komme ut av skapet”. Å være homofil på 80-tallet var så visst ingen lett sak. Dette virker som et problem for Jarle, som sliter med å finne seg selv.

Filmen er godt laget, den er jevnt over bra, så man ønsker å se mer hele tida, og skuffelse nådde meg da teppet ble trukket for. Dessuten får man medfølelse og sympati for personene i filmen, og det er lett å kjenne seg igjen i noen av rollene. Regissøren har brukt relativt nye, ferske skuespillere, men det gjør godt å se nye ansikter som spiller rollene sine så godt som Larsen og Broch. De gjør filmen mer levende og realistisk. Filmen er også åpen mot slutten som gir seerne muligheten til selv å tenke ut hvordan det hender siden. I helhet, en godt gjennomført film som gjør det mulig å være stolt av norsk filmproduksjon.

tirsdag 4. mars 2008

Sandvika Revyen - en historisk begivenhet

27. februar gikk historiens første Sandvikarevy av stabelen. Man kan på mange måter si at revyen inneholdt en god porsjon latter, tårer, skuffelse, men også positive overraskelser. Under navnet ”Oppskrift på Fiasko” gjorde Sandvikas elever en kjempe innsats med å dra prosjektet i land. Selv var jeg og så historien bli skrevet på premiere dagen.

Revyen var noe vekslende. Veldig morsom til tider, og jeg fant meg selv flire og små le gjennom hele forestillingen, men salen brøt aldri ut i hysterisk latter. Første halvdel var nokså langtrukken. Sketsjene var for lange, og mange poenger druknet i mellom. Selv hadde jeg relativt små forventninger til forestillingen. Sandvikas første, hva kunne man egentlig forvente? Når attpå til mikrofonene sluknet, og lysene gikk, så det hele til å krype vekk i skyggene.

Likevel så ikke skuespillere, dansere og andre deltakere ut til å la seg knekke av en noe doven start. I andre akt tok Sandvikas første revy seg sterkt tilbake. Budstikka skriver seg enige. Revyen hadde et godt potensial, men fulgte det ikke fullt ut. Likevel gir sterke skuespiller skikkelser som, Amanda H. Mathiesen, liv til døve vitser. Budstikka og Aftenposten samstemte om karakteren til Sandvika, en firer, men er noe uenige om kriteriene. Lokalavisen skriver at innslagene var originale og jevne, men mistet den røde tråden, mens riksavisen kommenterer gode ideer, men for lite originalitet!

Mye kan sies om sketsjene, men jeg vil si det er viktig å trekke frem laget av dansere som også gjorde en helt fantastisk jobb. Kvalitet og profesjonalitet preget dansene. De har fått hjelp til koreografi av fjorårets dansefeber vinner Hanne Mjåvatn, som også uttaler seg imponert over dansegjengen. Aller mest imponerende var kanskje de to guttene, der i blant Lars Klingenberg, som utførte en rekke spenstige numre! Bandet, med lånte musikere fra Rud, gjorde også en god innsats i å heve revyen ut av mørket.

Til tross for delte meninger om Sandvikas debut, så står de fleste at Sandvika har gjennomført en god første gang, og har et godt potensial til å utvikle seg videre. Siste forestilling ble avsluttet 3. mars og revyen er nå i boks. Dermed er det bare å glede seg til neste år, og se om skolen kan gjøre ett bedre comeback.