Norge - Et land uten religionsfrihet?

Norge er et ledende bilde for mye av omverden. Vi er det såkalte beste landet, med høyest menneskelig levestandar og med en sterk økonomi. Vi er ledende i store debatter, og har deltatt i gobale konflikter som støtteorgan, eller ledet an selv.

Nylig ble det anslått av FN's uavhengige organer at Norges lover strider i mot menneskerettighetene om religionsfrihet. Nyere målinger viser at under 52 % av Norges befolkning sier de tror på Gud. Likevel er over 82 % av innbyggerne innmeldt i den norske statskirken. Jan Brun Pedersen fra HEF mener det er over 70.000 nordmenn som er innmeldt i den statlige kirken mot sin vilje og nå har politikerene et ansvar i å rydde opp.

"Humanisme er et livssyn som setter mennesket i sentrum og framhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet" - Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbund er ikke i mot religion, tvert i mot, så ønsker de tro for menneskene. Vi ønsker et religionsfritt samfunn hvor menneskene selv tar initiativ til hva de ønsker å tro på. Humanisme har vært et fremgående livssyn over hele verden. Det er på tide å ta stand og bestemme hvor vi som individuelle mennesker står. Vi i Human-Etisk Forbund kan ikke ta valget for deg, men vi kan hjelpe deg på veien, i og finne ut av hva du står for!

"Ingen kan alt. Alle kan noe. Spørsmålet er: Hva er det vi vil? Der begynner forandringen." - Norsk humanist


For mer informasjon, besøk:
Human-Etisk Forbunds hjemmeside
HEFs underorganisasjon Humanistisk Ungdom
The International Humanist and Ethical Union

Jan Erik Vold - en av Norges fremste lyrikere

Jan Erik Vold er en godt kjent, norsk forfatter. Han ble født oktober 1939 og vokste opp i Oslo. Nå for tiden bor han i Stockholm, og arbeider som lyriker, annen litteraturskribent, formidler og oversetter. Vold har vært sterkt politisk engasjert og ble tidlig tildelt tilnavnet "Pluggen". Selv startet forfatteren en egen skoleavis som han selv var redaktør for det første året. "Fritt Fram" skulle bli den største skoleavisen i byen etter ikke lang tid. Etter fem år med skolegang forlot Vold Fagerborg gymnasium for godt.

I 1965 (26 år gammel), ga Jan Erik Vold ut sin første diktsamling, "Mellom speil og speil". Hans første debut var en suksess og han mottok Tarjei Vesaas' debutantpris. I den følgene perioden fortsatte Vold å skrive, og rekken av verk er lang, og innebærer diktsamlinger, prosa, essays, dramatikk, musikk, gjendiktninger, sakprosa og antologier (= tekstsamling skrevet av flere enn en forfatter).

Gjennom årene mottok også forfatteren en rekke store og små priser. Han ble blant annet nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 1999, selv om han ikke vant. Så sent som i 2007 ble han tildelt Nesehornet, som er klassekampens litteraturpris. Dette tyder på at at Vold fortsatt er en aktiv og dyktig forfatter. Mange regner han som en av Norges viktigste lyrikere. Vold ønsket å trekke frem hverdagsspårket til normale mennesker inn i litteraturen. Han ville bryte med den vanlige lyrikkens måte å "illustrere verden gjennom smukke bilder og blide rytmer".

Forfatteren var også sterkt preget av musikk, særlig den amerikanske jazz-sjangeren. Han fulgte hele "Jazz and Poetry" bevegelsen i Norge, og ga til og med ut en egen plate. Plata "Briskeby Blues" inneholdt hovedsaklig hans egne dikt akkompagnert med musikk. Han var særlig inspirert av musikeren Jan Garbarek. Til sist har Jan Erik Vold alltid vært en Oslo-tilhenger, og vil forbli kjent som en kulturdebuttant med sterke politiske meninger.

(Bilder hentet fra Dagbladet og Ballade.no)

Russtida - Særeget Norsk

Så er det nok en gang vår. Været blir varmere, trærne grønne og vi trekker ut etter en lang periode med ulltepper og peis. Sola gir oss varme inn til hjerteroten, og Norge gjøres klart for vår alles kjære 17. mai. Dagen vi feirer norsk selvstendighet og grunnlov. Dagen hvor vi kan være stolte av landet vårt. Dagen vi alle har bursdag.

Russfeiringen er et kjent norsk fenomen. En markering av slutten på 13 år med skolegang. På 1700-tallet var det ikke bygget ut noen universiteter i Norge. Norske ungdommer som ønsket høyere utdanning var derfor nødt til å reise til hovedstaden i Danmark for å få studere. Når de unge voksende hadde tatt og bestått eksamen, og fått atrium, kunne de kalle seg russ. Et latinsk uttrykk, cornua depositurus, som oversettes til ”å legge fra seg hornene”. Dette innbar at de la fra seg barnslighetene og ble voksende.

I mer moderne tider ble Norge selvstendig og opprettet sine egne universiteter, som Universitetet i Oslo. Rundt 1905 begynte norske studenter å kopiere tyske turister i landet. Disse turistene gikk i dagens klassiske russeluer, som oftest røde eller svarte. Avgangselevene, særlig gutter, organiserte feiringer for opptak til videre studier. Ikke lenge etter ble det tatt i bruk egne blå luer for russ ved Oslos Handelsgymnas, og økonomi. Det tok ikke lang tid før feiringene ble gode markedsføringer for egne russbedrifter, og russen skapte sine egne stiler, og ble svært påvirket av kommersielle forbruksvarer. At på til lå Norges nasjonaldag rundt om skoleslutt, som gjorde dette til en enda bedre feiringstid. Norge hadde dannet en særegen russtradisjon som forsatte gjennom hele 1900-tallet. I 1979 vedtok arbeiderpartiet, som da satt i regjeringen, å legge eksamen til etter 17. mai for å dempe den overdrevne festingen. Det hadde liten innvirkning.

I dag diskuteres det mye om russens forhold til rus. Det har pågått store debatter om hvor vidt ungdommen sløser store pengesummer på alkohol, og annen rus, samt utstyr, russbusser med mer. Det er mange tilfeller av russ som fester seg så bort at de mister mye undervisning, og gjør det dårligere til eksamen enn de kunne gjort, om de så ikke stryker. Russforeningen med støtte av de mange russene har gitt uttrykk for at en forflytning av eksamen til før nasjonaldagen, eller til lengre etter, ville vært en løsning. Foreløpig foregår det ennå debatter. De fleste er likevel enige om at det er russens eget ansvar å følge undervisningen ettersom videregående skole er frivillig. Avsluttende feiring for skolen er heller ikke uvanlig i resten av verden, men likevel særstilt i Skandinavia, og spesielt i Norge. Mange mener at man burde ta vare på denne kulturen. Det har likevel vært en voksende andel som bedriver alternaiv russfeiring, som heller å spare penger for å reise rundt i verden etter skolen.

(Bilder hentet fra Wikipedia og AcrossGreenland.com)

På Fredag – Trang Fødsel

"...
Av skade blir man klok
det hjelper veldig lite
mitt livsrefreng
jeg spiller stadig vekk på hest
men velger veldig sjelden den som traver best

Så nå må jeg ta tak
det begynner å bli krise
mitt livsrefreng
en masse krav som strømmer på
først tok de stereoen min, nå tar de TV-en og

Men det er først på fredag
og alt kan ennå skje
så jeg kan bare slappe av
det vil jo alltid helst gå bra
for det er først på fredag
på fredag får vi se
selv om jeg mister all kontroll
så har jeg selvrespekten og æren i behold.

..."

Dette er en liten del av Trang Fødsels På Fredag, og du kan finne ut mer om det norske bandet på deres egen hjemmeside. Bandet har hatt litt vekslende opp-, og nedturer, men "På Fredag" er nok muligens deres mest kjente låt. Selv har de ligget noe på latsiden og har ikke vært veldig aktive de siste årene, men senest i 2007 ga de ut albumet "Hammock".

"På Fredag" omhandler kort jeg-personen som er glad i livet og nyter det fullt ut. Han spiller bort pengene sine på spill og har begynt å merke konsekvensene av det. Moralen er enkel og klar. Vi har alle lett for å danne oss dårlige vaner som er vanskelige å komme ut av, selv om det egentlig ikke er så krevende som vi gjør det til. Det er lett å utsette det som før eller siden tar oss igjen, og det er lett å kjenne seg igjen i teksten.

Til tross for et noe dystert innhold, er sangen akkompagnert med en munter, gladlig musikk i form av akustisk gitar, bass og trommer. Selv assosierer jeg ikke sangen med noe negativt. For selv om alt kan gå rett vest så gir sangteksten et håp om at det alltid går bra, og det er oss selv som er nøkkelen til å komme ut av hva vi selv har stelt i stand. "På Fredag" er en sang jeg spiller om og om igjen for meg, og får en ny opplevelse hver gang. En solid, god musikalsk, og norsk hit vi stadig vil høre på.